Overblog
Follow this blog Administration + Create my blog
May 24 2019 5 24 /05 /May /2019 13:07

 

Par Stanley Collymore

 

Personne d'autre que nous-mêmes ne peut logiquement

voir dans le secret royaume de notre esprit individuel et

déchiffrer ou, beaucoup moins, de façon réaliste

dire avec absolue la certitude de ce qui se

passe réellement là-bas; ou de la même

manière, mais plutôt, absurdement,

créer un scénario similaire avec

les véritables intentions de

notre cœur. Cela dit la façon dont on en tant

que individu réagit régulièrement à une

donnée situation ou inconsciemment,

en temps normal circonstances, se

comporte régulièrement soumis

à des incidents de stress ou

situations dominantes

déchargé de la fatigue maladresse

humaine la contrainte est - pour

commencer -l'incontournable

suggestion du classe de

personnequi a déclaré

le caractère est.

 

Et que ce soit d'une manière purement occasionnelle, ou

en vertu d’une manière incisive, reconnaissante

de manière constructive et eh bien, une

beaucoup plus détaillée et détaillée

technique d'observation de votre

évaluation présence normale

ou intrinsèquement distinctive portant sont à

juste titre et admiratif félicité, il peut y

avoir honnêtement ne pas échapper

à la resplendissante et absolument

indicateurs exceptionnels qui tous clairement,

dire de manière fiable et assez emphatique,

que hors de tout doute raisonnable tu

es terriblement incroyable, un

classique exceptionnel et

par tous possible ou imaginable et des

indicateurs de rachat,très intelligent,

totalement agréable, visiblement

charmant et aussiun jeune

étonnant dame pour

démarrer, Isobel!

 

© Stanley V. Collymore

20 mai 2019.

 

 

Commentaires de l'auteur:

Il existe en Grande-Bretagne une idée fausse que croient facilement ceux qui prétendent, mais si ridiculement, se considèrent comme des adultes, mais qui, carrément et sans excuse de mon point de vue observateur, ne pourraient pas collectivement, encore moins individuellement, se sortir de la sac de papier trempé proverbial, que tous les jeunes, autres que leurs propres enfants, il est juste de le supposer, sont essentiellement des êtres sauvages, totalement inutiles et délibérément destructeurs. Les gens qui consciemment n’essayent pas d’apporter une contribution constructive à leur propre société en général et ne sauraient en outre savoir comment ou par où commencer si, par quelque intervention du destin, ils avaient un changement d’esprit à cet égard.

 

Personnellement, je suis tout à fait en désaccord avec cette hypothèse extrêmement absurde juvénile si volontiers attribuée par ces soi-disant adultes, qui ne sont guère eux-mêmes des parangons de vertu ni aucun élément constructif d'un pays véritablement moral ou véritablement civilisé. Si tel était le cas, c’est-à-dire prendre en compte les infractions sociales et morales de la vie quotidienne, qui sont à plusieurs niveaux, il suffit de prendre en compte dans cette équation leur manière personnelle et très contraire à l’éthique de mener leur vie.

 

Situations grotesquement aggravées par la manière très manipulatrice de se laisser abuser facilement et sans le vouloir par les politiciens pour lesquels ils votent idiotiquement et compulsivement, en plus des médias institutionnels distinctement odieux et fictifs qui font preuve de discernement et d'intention , utilisez-les systématiquement et sans crainte comme un fourrage très pratique et «utile pour les Idiots».

 

Si agréablement rencontrer des jeunes gens du calibre d'Isobel, qui possèdent un caractère plus individualiste, une considération exceptionnelle pour les autres et une intelligence incontestablement extraordinaire en son petit doigt que tous ces idiots adultes délirants, stupides et supposés dans leur corps collectif parlent volumes en soi. Et confirme assurément la conviction sincère de tous les compositeurs, observateurs équilibrés et intelligents, que tout n’est pas perdu sur le plan social en ce qui concerne la Grande-Bretagne.

Share this post
Repost0
May 24 2019 5 24 /05 /May /2019 13:06

 

作者:Stanley Collymore

 

除了我們自己,沒有人可以在邏輯上看到秘密

我們個人心靈的領域和破譯

或者,更不用說,現實地說是絕對的

確定那裡真正發生了什麼;要么

同樣自信,但荒謬的是,創造一個

類似的情景與我們的真實意圖

心。那說一個人的方式

個人經常對任何給定的人做出反應

情況或無意識,正常

情況,通常表現

當遭遇事件

壓力或普遍情況

排出了艱苦的

人類的尷尬

脅迫是 - 開始 -

無可爭辯的

的建議

一類人

宣稱

性格是。

 

無論是純粹隨意的還是美德的

一個精闢的,建設性的欣賞和,作為

好吧,更全面詳細和

評估你的觀察技術

正常存在,或固有的獨特性

軸承是合理的,令人欽佩的

表示讚賞,可以如實

沒有逃脫金碧輝煌的絕對

特別指標都清楚,

可靠且非常強調地說,

超出所有合理懷疑

你是一個非常棒的人,一個

經典的特殊和所有

可能的或任何可想像的

並贖回指標,

非常聰明,完全

愉快,顯著

迷人的,以及

一個令人驚訝的年輕人

女士開機,Isobel

 

© Stanley V. Collymore

2019520日。

 

 

作者的評論:

在英國有一種普遍的誤解,據說那些據稱可以相信的人,但是這麼荒謬地認為自己是成年人,但是從我的觀察者的角度來看,直截了當地,毫無歉意地,不能集體地,更不那麼單獨地將自己從諺語濕透的紙袋,所有年輕人,除了他們自己的巢,這是公平的推測,基本上是野生的,完全沒用的和故意破壞性的人。那些有意識地不會試圖對自己的社會作出任何建設性貢獻的人,而且,如果通過命運的某種干預,他們在這方面會改變主意,就不會知道如何或從何處開始。

 

就我個人而言,我完全不同意這些所謂的成年人所謂的少年假設,這些假設本身不是美德的典範,也不是道德或真正文明國家的任何建設性因素。如果一個人,即考慮到日常生活中明顯多層次的社會和道德違規行為,只要將這個等式納入他們自己的個人和非常不道德的自我生活方式。

 

高度操縱的方式使情況更加複雜化,不加思索地,他們允許自己被他們愚蠢地和強制性地投票的政治家輕易地和操縱地濫用,此外還有明顯令人憎惡和虛假的新聞公司媒體明顯和故意,始終如一地無情地使用它們作為非常方便和有用的白痴飼料。

 

如此令人愉快地遇到像伊莎貝爾這樣的年輕人,他們擁有更多的個人主義性格,對他人的特殊考慮,以及在她的小指中無可比擬的非凡智慧,而不是所有這些妄想,愚蠢和假定的成年白痴在他們的集體中說話卷本身。並且肯定地證實了所有作曲家,平衡和聰明的觀察者所持的真誠信念,認為在英國所關注的社會環境中並非完全失去。

Share this post
Repost0
May 20 2019 1 20 /05 /May /2019 13:46

 

Von Stanley Collymore

 

Wir waren alle von uns - ohne Rücksprache seitens

diejenigen, die uns gezeugt und biologisch gezeugt

haben, weit weniger also jede Erlaubnis von

uns - in diese Welt hineingeboren, die

unausweichlich, soweit ich weiß,

bis zur Entstehung des Todes

und des Jenseits müssen

 

unvermeidlich sein Bleib hier. Schön und gut, wenn

wir das tun von den Betroffenen zur Verfügung

gestellt worden ein günstiger Start ins Leben

und die anschließende konstruktive Unter-

stützung in all ihren positiven Formen

ist notwendig und verständlicher-

weise unter den gegebenen

Umständen erforderlich

 

dass wir uns in befinden und für unsere kritisch

sind wahrscheinliche Besserung als Mensch.

Aber, trotzdem ist die Pflicht nicht immer,

unerschütterlich und ausschließlich das

von diejenigen, die uns das Leben

gaben, auch wir haben unsere

Rolle bei der Definition zu spielen was

wir wohltuend warden und wie

können wir effizient das

gewünschte Ziel

erreichen.

 

Und du Sarah, obwohl du offensichtlich jung

Bist sind, haben aber schon spektakulär,

Zum Glück und illustrativ entwickelt

die entscheidenden Aspekte des

Lebens, die in Ihr instinktiver

und einnehmender Weg Sie

am aufregendsten einfühlen mit anderen,

für immer zu infundieren in denen,

die vergeben warden mit dem

glück,in deinem Fall sogar

informell aber auch am

entzückendsten auch

in bekommen

dich zu

kennen.

 

© Stanley V. Collymore

24. März 2018.

 

 

Anmerkungen des Autors:

Dieses Werk wurde vollständig inspiriert, konzipiert aufgrund und wurde daher für die genannte Person geschrieben und ist speziell dieser Person gewidmet, die darin sichtbar erwähnt wird. Sie heißt Sarah und ist Angestellte einer Supermarktkette namens Morrisons, in der ich normalerweise einkaufe, wenn ich in Großbritannien bin.

 

Obwohl ich zweifellos Brite bin, muss ich ehrlich sagen, dass wenn es um den Kundenservice in Großbritannien geht, und aus meiner persönlichen Erfahrung heraus große Supermarktgeschäfte sowie andere Handelsunternehmen, der "Service" - wenn man ihn überhaupt nennen kann das ist, gelinde gesagt, gewohnheitsmäßig entsetzlich; und das ist so höflich wie ich nur kann, oder es ist mir ein Anliegen, in diesem speziellen Fall zu sein. Ein ewiger Zustand, in dem diejenigen, deren individuelle Aufgabe es ist, dem zahlenden Kunden gegenüber nur minimal höflich zu sein, zumeist so selten sind wie ein Schneesturm auf Barbados.

 

Darüber hinaus ist das Unglaubliche, dass sich viele von ihnen nicht darum zu kümmern scheinen, und es scheint nicht zu bemerken, dass die, die sie auf diese eher zurückhaltende Weise behandeln, letztendlich tatsächlich diejenigen sind, die sie am Ende des Tages behandeln , die tatsächlich ihre Löhne oder Gehälter zahlen. Aber sie kommen damit durch und tun dies offensichtlich aus verschiedenen Gründen. Darunter ihre ranghöchste Dummheit. Genug von diesen endemischen Lowlifes.

 

Daher ist es ein seltener Genuss und zweifelsohne ein Vergnügen, wenn man zuweilen und völlig unerwartet Personen in diesen Positionen begegnet, die nicht nur mit ihrer Arbeit absolut vertraut sind, sondern auch höflich, hilfsbereit und, mit einem Wort, menschlich. Und hier beginnt diese Geschichte.

 

Ich habe Sarah in all meinen früheren Anlässen in dieser speziellen Niederlassung von Morrisons, in der das Verhalten der Mitarbeiter, mit denen ich zuvor zu tun hatte, insgesamt ausgezeichnet war, noch nie getroffen. Ich bin mir jedoch sicher, dass Sie mir zustimmen werden - diejenigen von Ihnen, die eine wertvolle graue Substanz für ein Gehirn haben -, dass es Menschen gibt, die sie zum ersten Mal gesehen haben und die instinktiv wissen, dass sie außergewöhnlich sind.

 

Ich bin sehr weit gereist und habe in meinem Leben alle möglichen Menschen getroffen, von gut über schlecht bis gleichgültig - und für mich ist das alles eine tägliche Arbeit. Das heißt, es gibt einige Leute, die einfach eine szenische Situation mögen, die Sie augenblicklich und enorm inspiriert - und wenn Sie jemals in Barbados gewesen sind, dann wissen Sie, wovon ich spreche (lächeln) -, die sofort das Gleiche tun. Und als Dichter, der von den physisch oder inspirativ schönen Dingen völlig fasziniert ist - ob diese nun belebt oder unbelebt sind -, setze ich mich immer sofort oder bei der frühesten Gelegenheit leidenschaftlich für meine Gedanken und die Schönheit dessen ein, was ich physisch oder physisch gesehen habe psychologisch auf Papier, und danach wird ein neues Gedicht geboren.

 

Das ist mein generelles Muster, wenn ich im Ausland bin, und ich weiß, dass meine Bemühungen und Handlungen, wenn es um Menschen geht, in dem altruistischen Sinne gewürdigt werden, in dem sie und später konzipiert wurden geteilt. Leider ist das etwas, das ich definitiv in meinem Heimatland Großbritannien meide, und das auch aus sehr guten Gründen.

 

Zunächst einmal ist Altruismus kein Wort, von dem die überwiegende Mehrheit der Menschen in Großbritannien weiß, was es ist, und selbst wenn man es ihnen erklären würde, würden sie es immer noch entweder nicht verstehen oder sich tatsächlich darum kümmern. Unter Berücksichtigung meines sehr gelehrten Verstandes und meiner überzeugten religiösen Erziehung, und insbesondere im Fall meiner Briten, verzichte ich daher immer auf den sinnlosen Rückgriff auf meine Wurfperlen vor den Schweinen, sowohl im wörtlichen als auch im übertragenen Sinne

 

Und auch aus triftigen Gründen: Schreiben Sie ein Gedicht vor dem Hintergrund, den ich zuvor gemalt und im Falle eines Briten im Allgemeinen darauf hingewiesen habe, ob es sich um eine männliche oder eine weibliche Person handelt, und ich kann Ihnen dies instinktiv als absolut garantieren und diese Person wird zweifellos denken und tatsächlich glauben, dass ich, ganz natürlich für sie, zweifelsohne ein hintergründiges Motiv im Sinn haben muss, um das zu tun, was ich getan habe. Und vorbehaltlos so, wie ich ein heterosexueller, unumstößlicher und nicht entschuldigender Heterosexueller bin, ein schwarzer Mann in einem uneingeschränkt bekannten Deich, Queer und lächerlich bekannten Transgender-England - oder wie ein britischer Schriftsteller kürzlich die letztere Situation als „Männer in“ bezeichnete Gehröcke “- die dieses angeblich grüne und angenehme Land uneingeschränkt mit ihrer Anwesenheit und damit verbundenen pädophilen Handlungen kontaminieren - muss ich die instinktiven Reaktionen und die Konnotationen dahinter mit Sicherheit nicht anschaulich umreißen, wenn jemand, der völlig andere Vorstellungen hat - von ihnen gesetzt, macht eine altruistische Geste, auch wenn es ein literarisches Kunstwerk wie Poesie ist.

 

Es gibt jedoch einige Gelegenheiten, in denen meine altruistische Natur eindeutig dagegen spricht, dass ich in Großbritannien so zögernd vorgehe, und dementsprechend vorsichtig die sprichwörtliche Chance ergreife. Und damit und konsequent und enthusiastisch dieses Gedicht für Sarah zu schreiben - nachdem sie zuvor höflich und vollständig gegenseitig darüber informiert hatte, was ich überlegte, und dabei auf charmante Weise ihre volle Zustimmung erlangte -, ging sie mit diesem Projekt voran. Und was Sie jetzt sehen, lesen und hoffentlich genießen, war das, was ich die ganze Zeit tapfer geplant hatte.

Share this post
Repost0
May 18 2019 6 18 /05 /May /2019 13:33

 

Av Stanley Collymore

 

Vi var alle av oss - uten noen konsultasjon fra de som

unnfanget og biologisk drev oss, langt mindre så

noen tillatelse fra oss - født inn i denne verden

det uavhengig, så vidt jeg vet, til fremveksten

av døden og livet heretter må uunngåelig

bli her. Alt godt og bra det, hvis vi har

blitt gitt av de berørte en gunstig

start i livet og den etterfølgende konstruktive Støtte,

i alle dens positive former, er det nødvendigvis

og for-ståelig nok kreves under omstendig-

heteneat vi befinner oss i og er kritisk

for vår sannsynlig forbedring som

mennesker. Men, alt det samme,

onus er ikke å være alltid,un-

swervingly og utelukkende

det av de som ga oss livet,

for oss også ha vår rolle å spille i

å definer hva vi med fordel blir

og hvordan vi kan effektivt

oppnå det ønskede målet.

 

Og du, SARAH - ung selv om du tydeligvis

er, har imidlertid allerede spektakulært,

heldigvis og illustrerende utviklet

de avgjørende aspekter av livet

som I din instinktiv og engasjerende måte du

føler deg mest spennende sammen med

andre, for alltid å tilintetgjøre i de

som er tildelt med det uheldig

flaks, i ditt tilfelle, til og

med uformelt, men

også mest herlig

også i å få å

kjenne

deg.

 

© Stanley V. Collymore

24. mars 2018.

 

 

Forfatterens merknader:

Dette arbeidet ble helt inspirert av, oppfattet på grunn av og ble derfor skrevet for og er spesielt dedikert til den navngitte personen som er synlig nevnt i den. Hennes navn er Sarah, og hun er en ansatt i en supermarkedkjede som heter Morrisons, hvor jeg vanligvis handler når jeg er i Storbritannia.

 

Britisk, selv om jeg utvilsomt er det, må jeg ærlig si at når det gjelder kundeservice i Storbritannia, og fra mitt personlige erfaringsperspektiv, store supermarked butikker og andre kommersielle firmaer, "service" - hvis man faktisk kan kalle det det er, for det minste, vanligvis rystende; og det er så høflig som jeg kan få, eller bry deg om å være i denne spesielle forekomsten. En evig situasjon hvor de som for det meste, hvis individuelle jobb det er å være minst normalt høflig overfor betalende kunder, er like sjelden som å ha en snøstorm i Barbados.

 

I tillegg er det utrolige at mange av dem ikke ser ut til å bry seg, uvitende, det ser ut til det blindingly åpenbare faktum at de som de behandler på denne ganske off-hand-måten, er faktisk de, på slutten av dagen , som faktisk betaler lønn. Men de kommer bort med det og tydeligvis gjør det av en rekke grunner. Blant disse, deres rang dumhet. Men nok av disse endemiske lowlifes.

 

Derfor er det en sjelden godbit og en utvilsom glede når det til tider, og helt uventet, man står overfor personer i disse stillingene som ikke bare er fullstendig opptatt av jobbene sine, men også høflige, hjelpsomme og menneskelige. Og det er her denne historien starter.

 

Jeg hadde aldri i alle mine tidligere anledninger på denne spesifikke grenen av Morrisons, hvor oppførselen til de ansatte der og jeg hadde behandlet før, er generelt utmerket, og jeg ærlig mener det, møtte Sarah. Imidlertid er jeg sikker på at du vil være enig med meg - de som har noe verdifullt galt materiale for en hjerne, det vil si - at det er folk som har kommet over dem for første gang en instinktivt vet at de er eksepsjonelle.

 

Jeg er overordentlig godt reist og har møtt alle slags mennesker i livet mitt, alt fra det gode og det onde til det likegyldige - og det er alt i en dags arbeid for meg. Når det er sagt, er det noen mennesker, som akkurat som en naturskjønn situasjon som øyeblikkelig og enormt inspirerer deg - og hvis du noen gang har vært i Barbados så vil du vite hva jeg snakker om (smil) - som umiddelbart gjør det samme. Og som en dikter, som er helt fascinert av ting som er fysisk eller inspirerende vakkert - enten det er animert eller livløs - har jeg alltid enten raskt, eller så snart som mulig, kort tid etterpå lidenskapelig begått mine tanker og skjønnheten til det jeg så fysisk eller psykologisk på papir, og deretter blir et nytt dikt født.

 

Det er mitt generelle mønster når jeg er i utlandet, og det er ingen hesitasjon fra meg, da jeg vet at når det gjelder folk der, vil mine anstrengelser og handlinger bli verdsatt i altruistisk forstand der de ble unnfanget og senere delt. Akk, det er noe jeg definitivt skuffer i mitt hjemland i Storbritannia, og av veldig gode grunner også.

 

Til å begynne med er altruisme ikke et ord som det overveldende flertallet av mennesker i Storbritannia har noen oppfatning av hva det er, og selv om man skulle forklare det for dem, ville de heller ikke forstå eller faktisk bry seg. Derfor tar jeg alltid hensyn til min meget ærlige hjerne og også min trofaste religiøse oppdragelse, og hovedsakelig så i tilfelle av mine britiske briter. Jeg avventer alltid i tilfelle at jeg uanstrengt anvender mine avstøpningsperler før svin, både bokstavelig og figurativt

 

Og av lydige grunner også: Skriv et dikt, mot bakteppet jeg tidligere har malt, og påpekt i tilfelle av en Brit generelt, om personen er mann eller kvinne, og han eller hun kan absolutt garantere deg det instinktivt som så vel som alltid, vil den enkelte tvilsomt tenke, og faktisk tro at jeg må, helt naturlig for dem, uten tvil ha et ukjent motiv i tankene for å gjøre det jeg har gjort. Og for å være uforbeholdent, akkurat som jeg ganske uhensiktsmessig er en rett, uopprettelig og en unapologetic heteroseksuell, svart mann i det som uhindret er en markert proselytisert Dyke, Queer og latterlig bekjent Transgender Britain - eller som en britisk forfatter omtalt beskrev sistnevnte situasjon nylig som "menn i frost "- ubegrenset forurensning av dette påståtte grønne og behagelige landet med deres tilstedeværelse og tilhørende pedofilie-handlinger - jeg må absolutt ikke grafisk skissere de instinktive svarene og konnotasjonene bak dem når noen, som er helt annerledes i tankene - satt fra dem, gjør en altruistisk gestus, selv når det er et litterært kunstverk som poesi.

 

Imidlertid er det noen anledninger skjønt når min altruistiske natur helt klart opprører mot at jeg tar en så tøff tilnærming når jeg er i Storbritannia, og derfor forsiktig begynner jeg å ta den ordspråklige sjansen. Og ved å gjøre det, og følgelig og entusiastisk skrive dette diktet til Sarah, har hun tidligere, høflig og helt gjensidig fra henne, gitt henne beskjed om hva jeg hadde tenkt å gjøre, og i den prosessen sjarmerende anskaffer henne fullstendig samtykke - fortsatte med dette prosjektet. Og det du nå ser, lese og forhåpentligvis nyt, er det jeg hadde galant planlagt på å gjøre hele tiden.

Share this post
Repost0
May 18 2019 6 18 /05 /May /2019 12:20

 

By Stanley Collymore

 

We were all of us - without any consultation on the part of

those who conceived and biologically sired us, far less

so any permission from us - born into this world that

inescapably, as far as I know, until the emergence

of death and the life hereafter must inevitably

stay here. All well and good that, if we’ve

been provided by those concerned with

a favourable start in life and the subsequent constructive

support, in all of its positive forms, that’s necessarily

and understandably required in the circumstances

that we find ourselves in and is critical for our

likely improvement as human beings. But,

all the same, the onus isn’t to be always,

unswervingly and exclusively that of

those who gave us life, for we too

have our part to play in defining

what we beneficially become

and how we can efficiently

achieve that desired goal.

 

And you Sarah, young though you evidently

are, have, however, already spectacularly,

thankfully and illustratingly developed

those crucial aspects of life which in

your instinctive and engaging way

you most excitingly empathize

with others, to forever infuse

in those who’re conferred

with the fortuitous luck,

in your case, of even

informally but also

most delightfully

too, in getting

to know you.

 

© Stanley V. Collymore

24 March 2018.

 

 

Author’s Remarks:

This work was completely inspired by, conceived because of and was, therefore, written for and is specifically dedicated to the named person who is visibly mentioned in it. Her name is Sarah, and she is an employee of a supermarket chain called Morrisons where I customarily shop when I am in the UK.

 

British, though I undoubtedly am, I must honestly say that when it comes to customer service in the UK, and from my personal experience perspective, large supermarket stores as well as other commercial firms, the “service” – if one can actually call it that – is, to say the very least, habitually appalling; and that’s being as polite as I can get, or care to be  in this particular instance. A perpetual state of affairs in which those, for the most part, whose individual job it is to be at minimal ordinarily polite to the paying customer, is as rare as having a snowstorm in Barbados.

 

In addition, the incredible thing is that many of them do not seem to care, oblivious it would appear to the blindingly obvious fact that those whom they are treating in this rather off-hand manner are actually the ones, at the end of the day, who are actually paying their wages or salaries. But they get away with it and evidently do so for a variety of reasons. Among these, their rank stupidity. However, enough of these endemic lowlifes.

 

Therefore, it’s a rare treat and an undoubted pleasure when at times, and wholly unexpectedly, one does come across persons in these positions who are not only fully au fait with their jobs but are also polite, helpful and, in a word, human. And that’s where this story starts.

 

I’d never in all my previous occasions at this specific branch of Morrisons, where the conduct of the staff members there and whom I’d dealt with before is overall excellent, and I honestly do mean that, met Sarah. However, I am sure you will agree with me – those of you who have any worthwhile grey matter for a brain, that is – that there are people that having come across them for very first time one instinctively knows that they’re exceptional.

 

I am exceedingly well travelled and have met all sorts of people in my life ranging from the good and the bad to the indifferent – and it is all in a day’s work to me. That said, there are some people, who just like a scenic situation that instantaneously and tremendously inspires you – and if you have ever been to Barbados then you will know what I am talking about (smile) – who immediately do the same. And as a poet, who is completely fascinated by things physically or inspirationally beautiful – whether these are animate or inanimate – I always either promptly, or at the very earliest opportunity soon afterwards, passionately commit my thoughts and the beauty of what I saw physically or psychological onto paper, and thereafter a new poem is born.

 

That’s my general pattern when I’m abroad, and there is no hesitancy on my part in doing so, as I know that when it comes to people there my efforts and actions will be appreciated in the altruistic sense in which they were conceived and subsequently shared. Alas, that is something that I definitely eschew in my home country of Britain, and for very good reasons too.

 

To begin with, altruism is not a word that the overwhelming majority of people in Britain have any notion of what it is, and even if one were to explain it to them they still either would not understand or actually care. Therefore, taking into consideration my very erudite brain and also my staunch religious upbringing, and chiefly so in the case of my fellow Brits, I always desist in their case of my pointlessly resorting to my casting pearls before swine, both literally and figuratively

 

And for sound reasons too: Write a poem, against the backdrop I have earlier painted as well as pointed out in the case of a Brit generally, whether that person is male or female, and he or she I can absolutely guarantee you that instinctively as well as invariably that individual will doubtlessly think, and actually believe, that I MUST, quite naturally for them, unquestionably have an ulterior motive in mind for doing what I’ve done. And being unreservedly just as I quite unapologetically am a straight, incontrovertible and an unapologetic heterosexual, Black male in what’s unrestrainedly a markedly proselytized Dyke, Queer and ridiculously professed Transgender Britain - or as one British writer pertinently described the latter situation recently as “men in frocks” - unrestrictedly contaminating this purported green and pleasant land with their presence and attendant paedophilia doings - I emphatically most certainly don’t have to graphically outline the instinctive responses, and the connotations behind them, when someone, who is completely different in mind-set from them, makes an altruistic gesture, even when it’s a literary work of art like poetry.

 

However, there are a few occasions though when my altruistic nature plainly rebels against my taking such a hesitant approach when I’m in Britain, and accordingly I cautiously embark on taking the proverbial chance. And in doing so, and consequently and enthusiastically writing this poem for Sarah - having earlier, courteously and entirely reciprocally on her part informed her of what I was contemplating doing, and in that procedure charmingly acquiring her full assent - went ahead with this project. And what you now see, read and hopefully enjoy is what I’d gallantly planned on doing all along.

Share this post
Repost0
May 17 2019 5 17 /05 /May /2019 12:28

 

Av Stanley Collymore

 

Gud ga oss livet, og da Han gjorde det, ga han også til

Vi har også frihet til å gjøre egne valg som vilje til

å håndheve eller oppheve dem beslutninger vi

hadde gjort. Som sagt, Han også Forventet

oss å handle ansvarlig, hvis ikke hele

tiden da minst for mesteparten. For

vi er mennesker skapt i Hans eget bilde og som

er velsignet utrustet med Gaven av grunn

og kraften til å bruke det hellig gave

på forhånd. Ikke opptre som com-

puteriserte automater ute av

stand til adjudging hva er

logisk og fornuftig rett,

eller hva som er ganske

skadelig og heller

utvilsomt feil!

 

Så ville det ikke vært verdt både vår refleksjon

og tid, hvis i stedet for hovedsakelig alltid

egoistisk tenker på bare oss selv,

og vanligvis så til skade

av andre, det heller vi

pause noen ganger, charitably vurdere, og

Seriøst reflektere over hvor bra i dette

livet,vi er spesielt gitt fra himmelen,

at vi kan alle av oss tilsvarende,

sterkt avhende fra vår entren-

ched egoisme og, både in-

dividuelt oggjensidig,

generelt oppfører

seg langt mer

altruistisk?

 

© Stanley V. Collymore

16. mai 2019.

 

 

Forfatterens kommentarer:

Dette diktet er skrevet i takknemlig takknemlighet til alle de som har sin egen og mest nådige vilje, har både frivillig og konsekvent gjort et betydelig bidrag i mitt liv.

 

Det er også dedikert til alle mine tilhengere globalt, hvis interesse i arbeidet mitt er et ekstra incitament til det jeg utfører og virkelig elsker å gjøre.

 

På samme måte er det for ledelsen og personalet på Twitter som de siste 10 årene - takk til alle dere for å huske min tiårsjubileum med deg - som har så beundringsverdig satt opp med meg i det siste tiåret. Takk skal du ha! Og Gud velsigne dere alle!

Share this post
Repost0
May 15 2019 3 15 /05 /May /2019 12:47

 

Von Stanley Collymore

 

Ist das abstoßend, Nazi-Zionist, Massenmord an Babys,

Smichov, Tschechische Republik geboren, Rogue

Bundesstaat USA Einwanderer-Ausländer-

Befall und Eurotrash, Lowlife Yid

Hündin, Madeleine Korbel

Albright lebt noch? Wie kann so etwas zu Unrecht

sein? Am schlimmsten Glück, sage ich! Und als

unbestreitbar klar Angabe, ob jemals welche

benötigt wurden, dieser Satan der kompro-

misslose und wirksamer Architekt von

destruktive Kraft tatsächlich Sorgen

um und als Konsequenz immer

tut und wird es mit Sicher-

heit tun Pass auf seine auf!

 

© Stanley V. Collymore

14. Mai 2019.

 

 

Anmerkungen des Autors:

Es gibt einige Dinge im Leben, die man aus einer Vielzahl von logischen und vernünftigen Gründen praktisch nicht erkennen kann, egal wie sehr man sich bewusst oder gewissenhaft bemüht, sie einzeln oder gemeinsam zu lokalisieren. Und hauptsächlich gehört dazu, dass sie viel zu abstoßend sind, um angemessen, geschweige denn prägnant und beschreibend über sie zu sein.

 

Und ich spreche nicht nur von unbelebten Objekten oder beziehe mich darauf. denn auch der Mensch oder mehrere Fälle, die als solche unehrlich und höchst fragwürdig erscheinen, fallen in das Milieu solcher verwerflichen Charakterisierungen. Und in der letzteren Kategorie und als solche abstoßenden Figuren zweifellos abstoßend, ist Madeleine Korbel Albright eindeutig in einer eigenen Liga.

Share this post
Repost0
May 15 2019 3 15 /05 /May /2019 12:44

 

Stanley Collymore

 

Je toto odpudivé, nacistické sionistické masové

zavražděníděti, Smíchov, Česká republika,

Rogue Stát USA imigrant-cizinec na-

padení a Eurotrash, fena s nízkým

životem Madeleine Korbel

Albrightová stále žije? Jak nespravedlivě

může něco takového být? Nejhorší

štěstí, říkám! A nepochybně

jasné indikaci, pokud by-

la ně-kdy potřebná, že

 

Satan ne-kompro-misní a efektivní

architect vlastně destruktivní

síla starosti a jako důsled-

kem a jistě bude star-

at se o jeho vlastní!

 

© Stanley V. Collymore

14. května 2019.

 

 

Komentáře autora:

V životě jsou některé věci, které bez ohledu na to, jak těžké se mohou vědomě nebo rozumně pokusit je určit, ať už jednotlivě nebo kolektivně, je to virtuální nemožnost tak učinit pro rozmanitost logických a rozumných důvodů. A hlavně mezi nimi je to, že jsou příliš odporné, aby o nich byly dostatečně, natož stručně, popisné.

 

A nemluvím jen o neživých objektech ani o nich nemluvím; protože lidské bytosti, nebo několik případů, které nečestně a nejvíce pochybně projdou jako takové, také spadají do prostředí takových trestných charakterizací. A v této druhé kategorii, a odporné jako takové odpudivé postavy nepochybně jsou, Madeleine Korbel Albrightová je zřetelně ve své vlastní lize.

Share this post
Repost0
May 14 2019 2 14 /05 /May /2019 13:16

 

Av Stanley Collymore

 

Er denne repulsive nazist-sionistiske massemordet av

babyer, Smichov, Tsjekkia født, Rogue Stat USA

innvandrer-utlending angrep og Eurotrash,

lowlife Yid tispe, Madeleine Korbel

Albright fortsatt livening? Hvordan urettferdig

kan noe slikt være? Verst lykke, sier jeg!

Og som ubestridelig en klar indikasjon,

hvis noen noen gang var nødvendig,

at Satan er kom-promissløs og

effektiv arkitekt av destruktiv

kraft faktisk bekymrer seg

om og som en konsek-

vens, alltid gjør og

sikkert vil se

etter hans

egen!

 

© Stanley V. Collymore

14. mai 2019.

 

 

Forfatterens kommentarer:

Det er noen ting i livet som uansett hvor vanskelig man bevisst eller konsekvent kan identifisere dem, enten individuelt eller kollektivt, er det en virtuel umulighet å gjøre det for et mangfold av logiske og fornuftige grunner. Og hovedsakelig blant disse er at de er altfor motstridende til å være tilstrekkelig, enn mindre konsistent, beskrivende om dem.

 

Og jeg snakker ikke bare om eller henviser til livløse objekter; siden mennesker, eller flere tilfeller som uærlig og mest tvilsomt passerer som sådan, også faller inn i miljøet av slike forkastelige karakteriseringer. Og i den sistnevnte kategorien, og dårlige som slike frastøtende tall utvilsomt, er Madeleine Korbel Albright tydeligvis i en egen liga.

Share this post
Repost0
May 14 2019 2 14 /05 /May /2019 12:41

 

By Stanley Collymore

 

Is this repulsive, Nazi-Zionist, mass murdering of

babies, Smichov, Czech Republic born, Rogue

State USA immigrant-foreigner infesting

and Eurotrash, lowlife Yid bitch,

Madeleine Korbel Albright still living? How

unjustly can something like this be? Worst

luck, I say! And as indisputably a clear

indication, if any were ever needed,

that Satan the uncompromising

and efficacious architect of

destructive force actually

worries about and, as a

consequence, always

does and surely will

look after his own!

 

© Stanley V. Collymore

14 May 2019.

 

 

Author’s Comments:

There are some things in life that no matter how hard one might consciously or conscionably try to pinpoint them, either individually or collectively, it’s a virtual impossibility to do so for a diversity of logical and sensible reasons. And principally amongst these is that they are far too repugnant to be adequately, let alone concisely, descriptive about them.

 

And I’m not just talking about or referring to inanimate objects; since human beings, or several cases what dishonestly and most questionably pass as such, also fall into the milieu of such reprehensible characterizations. And in the latter category, and odious as such repellent figures undoubtedly are, Madeleine Korbel Albright is distinctly in a league of her own.

Share this post
Repost0